flip it

Sannsynligvis dukket de første romanifolk/tatere opp i Norge omkring 1511.

Norske romanifolk/tatere

Romanifolk/tatere er en av de fem nasjonale minoritetene i Norge. Noen i denne gruppen vil kalles romanifolk, mens andre vil kalles tatere. I denne artikkelen bruker vi derfor romanifolk/tatere.

Vi vet at romanifolk/tatere har bodd i Norden siden 1500-tallet. Til å begynne med ble gruppen godt mottatt, men dette forandret seg med reformasjonen i 1536. Fordi romanifolk/tatere reiste rundt var de vanskelige å skattlegge, og myndighetene ville ikke ha dem i Norge. Til å begynne med ble de første utvist. Noen år senere ble romanifolk/tatere lyst fredløse av kongen. Å bli lyst fredløs betyr at hvem som helst kan ta livet av deg uten lov og dom. På slutten av 1500-tallet ga den daværende kongen ordre om at omstreifere skulle fanges og drepes. Dette gjaldt også romanifolk/tatere.

Visste du at..?

Noen foretrekker navnet tatere, andre foretrekker romani. Andre brukte navn er reisende og vandriar.

Vi tror at norske romanifolk/tatere stammer fra den første gruppen rom/sigøynere som dukket opp i Norge. Dette er en annen etnisk gruppe enn norske rom/sigøynere i dag. Rom/sigøynere har bodd i Norge siden 1800-tallet og har en annen kultur og språk enn norske romanifolk/tatere.

I 1951 ble det forbudt for omstreifere å bruke hest. Hesten ble byttet ut med håndkjerre, sykler og siden med bil. Utover på 1960-tallet ble campingvognen mer og mer synlig. Selv om loven ble vedtatt for å gjøre romanifolk/tatere bofaste, var det likevel ikke så enkelt. Det var nemlig ingen som ville ha romanifolk/tatere som naboer på 50- og 60-tallet.

Drøftings-oppgaver

Hvorfor foretrekker noen navnet "tatere", mens andre foretrekker "romanifolk"?

Visste du at..?

I 1845 ble det foretatt en folketelling over de reisende. Justisdepartementet lagde i 1846 en liste over de personene som var navngitt. Denne lista ble kalt «Fantefortegnelsen». Den omfattet 700 personer og inneholdt korte opplysninger om hver enkelt. Dette var nyttig for lensmenn og politi, og gjorde at de reisende lett kunne spores opp.

Selv om tatere/romanifolk ikke slo seg ned i hus i Norge før på 50- og 60-tallet finnes det stedsnavn på vanlige oppholdssteder. Noen eksempler på dette er «Fantholmen» ved Kristiansand, «Fantehølet» på Bjørkøya i Langesundsfjorden og «Fantodden» ved Kragerø.

At noe er uten hjemmel i en lov betyr at det ikke finnes noen grunn i loven for å gjøre en handling.

Politikken overfor romanifolket/taterne fra siste halvdel av 1880-tallet og utover 1900-tallet var diskriminerende overgrep. Denne politikken hadde som sitt mål at folket skulle tilpasse seg resten av samfunnet og slutte å reise omkring. Minst 125 nordmenn av reisende slekt ble sterilisert etter steriliseringsloven av 1934. Å bli sterilisert betyr å bli operert sånn at man ikke kan få barn. Dette pågikk fram til 1977. Romanifolk/tatere ble sterilisert uten hjemmel i denne loven. I tillegg har minst 1500 barn blitt fjernet fra foreldrene sine.

Drøftings-oppgaver

Hvorfor var det så viktig for myndighetene å få reisende folk til å slutte å reise?

Rsz 114138545084 C4371Dc3Ac O

Visste du at...?

"Skammens stein" står på en fellesgrav for døde fra Gaustad sykehus, gravlagt på Ris kirkegård. Det har lenge vært antatt at mange av de gravlagte er tatere/romani/reisende, ofre for lobotomering og tvangssterilisering.

7. mai hvert år markeres overgrepene mot taterne/romanifolket i en seremoni ved "Skammens stein".

Norske myndigheter behandlet folk sånn at mange den dag i dag er redde for å stå fram med sin identitet som romanifolk/tatere. Det er også uenighet om hvilket navn som skal brukes. Dette har ført til at det i dag er to store romanifolk/tater-organisasjoner i Norge, Taternes Landsforening (TL) og Landsorganisasjonen for Romanifolket (LOR).

Drøftings-oppgaver

Hva symboliserer "Skammens stein"? Hvorfor er det nødvendig med et sånt symbol?

Les mer

aldrimer22juli.no:Nasjonale minoriteter i NorgeDiskrimineringElias Akselsen

Utdanningsdirektoratets hefte om nasjonale minoriteter: http://www.udir.no/globalasset...

Store norske leksikon: https://snl.no/romanifolk

Allkunne, om språket norsk romani: http://www.allkunne.no/framside/sprak/sprak-i-verda/norsk-romani/7/978/

Glomdalsmuseet, Latjo drom; romanifolkets/taternes kultur og historie: http://old.glomdalsmuseet.no/html/romani/latjo-drom/


Bilder: 

  • Feiring av romanifolk/tateres kultur og musikk i Glomdalen. Kilde: Latjo drom/Glomdalsmuseet. 
  • Minnemarkering ved "Skammens stein" på Ris i Oslo. Prest Stig Utnen legger ned blomster. Foto: Kommunal- og moderniseringsdepartement/Flickr